2008

Jeg har opplevd en trehundreogsekstisekstedel av 2008, og jeg hater det allerede.

..

Og så takker vi for meg.

Klar for et nytt år?

Nyttårsaften og alle legger opp til nyttårsforsetter og minnetaler over det gamle året.

Jeg sitter heller og funderer på om jeg er klar for et nytt år. Om jeg er klar for å pushe meg selv gjennom seks måneder til på skolen, for så å finne meg en tilnærmet fulltidsjobb i en butikk ellernoe. Om jeg er klar for å orke enda et år med forventninger.. Sitter og ser på leiligheter, har iallefall ikke planer om å bli en deltidsunge i 2008, da flytter jeg heller for meg selv. Må slutte på teateret også. Er for gammel.

Men det er mange ting å se frem til også: Å endelig bli ferdig med 12 år på skolen. Å ha festivalpass på slottsfjellet. Å ta meg skikkelig sommerferie. Å kunne begynne å lete etter noe ordentlig å gjøre. Å ha penger til å dra på alle konsertene og festivalene jeg ønsker å dra på. Å kunne organisere livet mitt selv fra juni av, slippe å forholde meg til pliktarbeid som skole. Jeg kan legge opp en ambisiøs plan og følge den, eller jeg kan ta det helt med ro. Kjenner jeg meg selv rett blir det en mellomting. Og ambisiøst. Men uten plan. Og kanskje skal jeg vurdere å få meg lappen så jeg blir en smule mer mobil.. Om jeg flytter er det ikke sikkert jeg trenger den, vi får se. Og jeg skal være med på den siste forestillingen med teatergruppa jeg “alltid” har gått på. Det blir sikkert ikke helt lite trist det heller.

Alt i alt tror jeg at jeg er klar for et nytt år, for det meste er bedre enn det gamle. Det er prosessene som tar på, ikke konklusjonene i seg selv. 2008 er året for å trekke konklusjoner. Eller avslutninger om du vil. Teater, skolen, ja.. Mye. Kanskje klarer jeg til og med å glede meg litt til helger der jeg kan gjøre hva jeg vil fordi jeg ikke har lekser, og å faktisk ikke ha med meg ting hjem, bare være ferdig med en arbeidsdag. Det blir uendelig deilig, men veldig uvant.

Kaos med stor K

Jeg lette nettopp etter en ledning.. Og den var umulig å finne. Det jeg derimot fant var en bunke ark som skulle hatt plastmapper, en haug med småting som skulle hatt en boks, plastmapper som skulle hatt ringpermer, bøker som skulle hatt en plass, skolebøker som skulle hatt et system og godteri som skulle hatt en bolle. Nøtter som skulle hatt en kurv og klær som skulle hatt en knagg. Det er ikke det at det synes så godt når man ikke ser så veldig etter, men hver gang jeg leter etter noe så finner jeg bare kaos. Tror egentlig det er de eneste gangene jeg kaller rommet mitt rotete. Når jeg virkelig ser det. Jeg er ganske sikker på at det hadde gått an å gjemme en elefant her inne bare ved hjelp av rotet som allerede er her. Så jeg trenger en dugnad, fra meg selv til meg selv til inntekt for rommet mitt. Det fortjener det.

Så etter jul skal det settes av penger til permer, mapper og esker, slik at rommet mitt får det bra. For jeg merker knapt forskjell, siden jeg sjeldent eller aldri er her bortsett fra når jeg sover.

Liste..

PERSONLIG
1. Hva heter du? Renate
2. Hva hadde du valgt selv? Alvhilde, men får gi det til en eventuell datter isteden.
3. Hvilke andre navn tenkte foreldrene dine på å kalle deg? Therese
4. Hvilket stjernetegn er du? Skorpion
5. Hvilken årgang er du? 1989.
6. Hvor bor du? I et hus fullt av folk.
7. Hvor ville du bodd hvis du fikk velge? Ingen idè.
8. Hvilken linje går du? Medier og kommunikasjon
9. Hvilken klasse?  3. klasse.
10. Hva vil du bli når du blir eldre? Alt for mye. Fotograf, journalist, klesdesigner, grafisk designer, lærer, rådgiver, samfunnsviter, programleder på radio, skuespiller, professor i noe sært, stylist, reklamemenneske, redaktør, advokat, forfatter.. Ja, du skjønner sikkert tegninga.. Bare ikke økonom, sykepleier eller barnehagearbeider. Ikke noe på mellomtrinnet i grunnskolen heller.

UTSEENDE
1. Hvor høy er du? 1.60
2. Hårfarge og frisyre? Naturlig blond, under skuldrene et sted.
3. Øyefarge? Blå
5. Sko størrelse? 36, kan bruke 37 og 35 i noen sko også. 3 1/2 i Converse.
6. Har du piercinger/tatoveringer eller andre “kjennetegn”? Nei.

KLÆR
1. Hvordan ser ytterjakken din ut? Har fire jeg bytter på om dagen. En rød, lang ullkåpe, en sort, bittelittkortere ullkåpe, en sort ulljakke som rekker meg rett over hoftene og en beige sak jeg må ha tjukk genser under. Har en varm, hjemmestrikka ullgenser også:D
2. Hvilke sko har du? Røde converse, sorte gjennomtråkka converse, et par 40-tallssko med hæler og knyting, et par skoletter med minehæl, et par varme, men stygge sko. Og en hel masse pensko kasta inn i skapet sammen med sommerskoene.
3. Favorittfarge på klær?  Sort, lilla, rødt og grått.
4. Favorittmateriale på klær? Lin, bomull, ull, alt som er varmt og alt som ser pent ut.
5. Hvilke klesplagg skulle du ønske du hadde akkurat nå? Hm.. Et skap fullt av kjoler og strømpebukser i alle farger og varianter.
7. Hvor mye penger bruker du på klær i måneden? Sjeldent mer enn 500, mest fordi jeg knapt kjøper klær. (kjekt å ikke vokse hverken i høyden eller bredden.) Bruker derimot masse penger på luer, sko, skjerf og den type ting.
8. Favorittmerke? Urhm..?
9. hvilken størrelse bruker du? XS, S, M, L, XL.. kommer helt an på hva jeg skal ha det, men er vanligvis 36 eller M.

ROMMET DITT
1. Stort, lite eller helt passelig? Passelig.. Større rom = mer rot, mindre rom = klaustrofobisk. Jeg har et fint sted å bo.
2. Hvilken farge er det på tapetet? Panel med svak hvit oppå.
3. Hvilke farger er det på rommet ditt sånn ellers? Brunt, beige og hvit.
4. Favorittmøbel på rommet ditt? Senga, selv om madrassen suger.
5. Hva ville du ha forandret på hvis du fikk sjansen? Ville hatt vanlig tak istedenfor skråtak, og ny madrass.
6. Hva ser du dersom du ser ut av vinduet? Rett inn til naboen, egentlig. Ellers ser jeg skog en vei, enda et hus og mer skog. Veldig ofte hester også. Nesten oftere enn biler.
7. Hva gjør du som oftest på rommet ditt? Sover, surrer på pcen, leser, tenker, maler, tegner, klipper og limer, hører på musikk..
8. Hvem, uten om deg, pleier å sove i sengen din? Få.
9. Har du tv på rommet ditt? Ja, men den er sjeldent i bruk.

Hjemmestemning.

Hjemme er kult, sant? Man vender alltid hjem og alt det der. Men hjemmestemninga er rar om dagen. Georg veler rundt som bare åtteåringer kan, noe som jo er bra selv om det bråker. Bror er overdrevent furt fordi PCen hans er sendt til reprasjon, mamma og pappa vandrer rundt som trøtte og deprimerte begge to, men i det neste sekundet er de blide som bare det. Kan det bli mer forvirrende? Når begge to er så skiftende at de begynner å nærme seg meg i humørsvigninger og man prøver å forholde seg til begge to. Det er rett og slett slitsomt å gjøre et forsøk på å følge med.

Ellers har jeg hatt fullstendig fri fra jbben i to dager nå, og bruker mesteparten av min tid på å tenke på ting som ikke bør tenkes på av hensyn til allmennheten. Eller meg selv, helst meg selv tenker jeg. Som at jeg har så helvetes mye å gjøre om dagen, og at jeg ikke klarer å begynne på det. Jeg gleder meg så veldig til å bli ferdig med skole og å slippe å levere oppgaver som ikke gir meg noe. Det er det som er verst, å gjøre oppgaver uten nytteverdi. Man lærer en hel masse man har bruk for, men hva med alle de tingene man må skrive side opp og side ned om som man faktisk ikke har bruk for? Jeg har null behov for å vite hva gamle spiser i forhold til unge. Men jeg liker å vite hva som skjer rundt meg eller hvilke sykdommer man kan få av ditt og datt. (Kan jo alltids få bruk for det en gang jeg er syk). Føler at skole er nedprioritert selv om jeg egentlig ikke bruker tid på noe annet. Motivasjonen er på bunn. Hadde det ikke vært for at jeg hadde blitt kasta ut hjemmefra så hadde jeg slutta og tatt alt som privatist de neste to årene. Tror jeg kommer til å ta opp et par fag uansett, for å forbedre snittet. 5er i engelsk var skuff, fordi jeg hadde så utrolig gode forutsetninger for en sekser i år. Så om jeg absolutt må skaffe meg et nyttårsforsett så må det være å gjøre det bedre. I alt. Ikke glippe flere seksere.. Og ja, psykologen min sa jeg skulle slutte å presse meg selv, men hva skulle jeg ellers gjøre? Man leverer ikke en firer om man vet at man kunne klart en sekser.

Juledagene

Julaften var egentlig en koselig dag på jobb, der (omtrent) alle kundene var to hakk blidere enn vanlig og mektig imponert over de stakkars ungdommene som brukte julaften på jobb (..Hadde de latt være å gå på butikken den dagen så kunne det jo kanskje bli slutt på sånt), men jeg trives med å jobbe sånne dager der folk er fornøyde selv om de er stressa. På kvelden var det å dra til bestemor og bestefar og kose seg med julemat, kaker og gaver. Jeg fikk mye fint, mye mer enn forventa egentlig. To krølltenger, en kjole, et belte, en tights av den korte varianten, gavekort på platekompaniet, et bilde, enda et bilde, ei veske, et par utrolig deilige vanter, et sengeteppe, sengetøy, penger, spill, armbånd.. Tror kanskje det var det, husker ikke akkurat nå:P Uansett så var det en veldig hyggelig kveld. Fikk vite at slottsfjellfestivalen var i boks (onkel kjøper festivalpass til meg som forsinka 18-årsgave). Det blir bra =D Får nesten se om jeg finner ham til sommeren da, i motsetning til sist jeg var der.

1. Juledag stod alle opp før åtte (skulle ikke vært lov), gikk på julestrømpejakt, spiste en solid julefrokost som alltid, og satte oss i bilen for å rekke kvart på ti ferja fra Horten.. Ble Sverigetur på oss, for å få besøkt no familie som har bosatt seg i evigheten langt inne i svenskeskogen. Kom frem dit og spiste lunsj før det etterhvert ble gaveåpning og julemiddag som bestod av surra kalkunstek og poteter og for lite grønnsaker, av alle ting. Men godt var det. etterpå ble det et utall runder med bilijard i kjelleren og alt for mye tid i massasjestolen som jeg ikke helt vet om jeg liker eller hater. Klokka føltes som elleve når den var seks, og det sa seg nesten selv at det ble tidlig leggetid.

2. juledag var jeg helt klar for å dra hjem, og kom meg på badet i en rasende fart, men da jeg var ferdig gikk det en halv evighet før det var frokost, så jeg kunne vel dratt meg en times tid til. men det ble frokost etterhvert, den ble servert ,ed stadige kommentarer om hva som var norskt og hva som var svenskt (siden når begynte det å spille noen rolle?), og så ble det et par timer med surr etterpå også. Bilijard og slikt. Så var det hjemover.. klarte fint to timer i bil, før vi tok en halvtimes svenskehandel, kjøpte et rør med snus, litt marsipanbrød, sjokoladefamilien og lakrissmokker. Etterpå dro vi med ferja og jeg klarte å pådra meg en herlig sjøsyke på minre enn ti minutter på sjøen, så jeg stod ute og frøs ørene av meg. I kjole. På kvelden var det selskap hos tante og når jeg endelig kom hjem sovna jeg momentant.

Lillejulaften.

I dag er det lillejulaften. Dagen har gått med til pakkelaging og pakkepakking. Så da gikk 4 timer bort bare til det. Jeg og lillebror har sittet på rommet mitt mesteparten av dagen og holdt på med gaver mens vi har skravla om ting som lego og julekaker og hørt på musikk. (Jeg trua med å kaste ham ut da han ville hente CDen til barnas superjul). Så spiste vi grøt etterhvert ( noe jeg ikke tåler), men jeg fant mandelen og er nå en marsipangris rikere! I morgen er det jobb før andre engang har tenkt på å ake seg ut av senga. Ikke at jeg tviler på at hver eneste menykunde har krabba ut av den før halv åtte så de kan stå i kø utenfor akkurat som på lørdag, men jeg håper virkelig de kan bli hjemme og nyte julaften isteden. Det hadde vært fint for meg iallefall. Så i morgen er det jobb, hjem og dusje og alt det der, så sitte i bilen for å komme meg til juleselskap hos bestemor og bestefar. Blir liksom ikke ordentlig jul uten bestemor og bestefar. De er.. obligatoriske. Skulle ønske jeg kunne sove hos dem i år og, så god tradisjon som det er. Men neida, jeg må sitte fem timer i bil til indre Sverige med småsøsken på hver side og prøve å overleve turen bortover med tanken på at akkurat den samme kommer mindre enn et døgn senere da vi skal rett i enda et selskap. Det burde vært forbud mot å bo i indre Sverige når hele familien bor i Norge. Slemt er det, faktisk at man ikke kan dra på besøk uten å overnatte og å bruke 5 timer i bil og litt av den tiden i båt. Spesielt når noen av de som liksom er nødt til å besøke er både bilsyke og båtsyke (ja, meg ja). Men jeg får vel bare prøve å gjøre det beste ut av jula. Når jeg er ferdig i morgen så har jeg tross alt seks dager med fri. Trekker man fra de to dagene i Sverige da så er det bare fire igjen. Forbanna tull.

Jeg skal uansett spise julemat og bli skikkelig kvalm så jeg kanskje slipper. Det hadde vært herlig. Målet er ikke å bli hjemme, men å slippe å dra dit. Jeg har lima sammen kalenderne i dag og håper at ingen klikker fordi noe/noen er glemt eller fori noen av bildene sikkert er skeive. Jeg gadd ikke bruke linjal. Hjemmelaga er hjemmelaga. Ikkesant? Joooda. Jeg har pynta sommet med det ene og det andre, men det beste er bollen med smågodt som jeg fullstendig har mista lysten på siden jeg har begynt å grue meg til tur.
I morgen skal jeg ta frem finkjolen (den røde og svarte), og kose meg masse. Så får jeg heller prøve å la være å tenke på 1. juledag med det første. Og håpe at brødrene ikke tar med seg julestrømpa fylt med søtlig godterilukt inn i bilen. Usj. Det blir en jævlig tur vet jeg. Jeg vet at det ikke er pent å banne, men det er det eneste dekkende ordet. Ønsk meg lykke til! Det beste med min jul er nemlig å jobbe fra 8-13 i morgen.

Julestress

La oss stresse for å rekke alt, for så å stresse rundt for å besøke alle, for så å stresse over de man ikke fikk besøkt og de uventa gavene vi fikk. Det er jul det. Alt skal liksom handle om å være glade i hverandre, og å nyte tida sammen, men det gjør det ikke lenger. Selv om jeg skulle ønske det gjorde det. Vi bruker alt for mye tid på å tenke på alt vi ikke rakk, gjøre pliktbesøk og bruke penger på gaver man egentlig ikke vil gi, men man føler at man må fordi man fikk en selv. Man tar seg ting til tid man ikke har tid til, og får dårlig samvittighet for det etterpå. Jeg savner jul fra da jeg var barn, da jeg ikke visste hva stress var, fordi det var gøy å gjøre alt for mange ting på en gang. Da ble jeg glad for pakkene jeg fikk isteden for å begynne å tenke på hvordan jeg kan bortforklare at jeg ikke har skaffa gave. Da ble jeg glad for maten fordi stemninga var god rundt bordet, det slutter den å være når man ikke lengre snakker til barn som om de ikke skjønner stort. Jeg var egentlig glad for alt som het jul, inntill voksenverdenen og samvittigheten innhenta meg. Hvem har egentlig samvittighet til å like jul fullt og helt uten å bekymre seg for alle tingene som følger med? Jeg er iallefall ikke en av dem.

Orker ikke.

I dag skriver jeg blogginnlegg for å si at jeg er for sliten til  skrive blogg i dag. Legger ut pene vinterbilder i morgen ^^