Nyttårsaften og alle legger opp til nyttårsforsetter og minnetaler over det gamle året.
Jeg sitter heller og funderer på om jeg er klar for et nytt år. Om jeg er klar for å pushe meg selv gjennom seks måneder til på skolen, for så å finne meg en tilnærmet fulltidsjobb i en butikk ellernoe. Om jeg er klar for å orke enda et år med forventninger.. Sitter og ser på leiligheter, har iallefall ikke planer om å bli en deltidsunge i 2008, da flytter jeg heller for meg selv. Må slutte på teateret også. Er for gammel.
Men det er mange ting å se frem til også: Å endelig bli ferdig med 12 år på skolen. Å ha festivalpass på slottsfjellet. Å ta meg skikkelig sommerferie. Å kunne begynne å lete etter noe ordentlig å gjøre. Å ha penger til å dra på alle konsertene og festivalene jeg ønsker å dra på. Å kunne organisere livet mitt selv fra juni av, slippe å forholde meg til pliktarbeid som skole. Jeg kan legge opp en ambisiøs plan og følge den, eller jeg kan ta det helt med ro. Kjenner jeg meg selv rett blir det en mellomting. Og ambisiøst. Men uten plan. Og kanskje skal jeg vurdere å få meg lappen så jeg blir en smule mer mobil.. Om jeg flytter er det ikke sikkert jeg trenger den, vi får se. Og jeg skal være med på den siste forestillingen med teatergruppa jeg “alltid” har gått på. Det blir sikkert ikke helt lite trist det heller.
Alt i alt tror jeg at jeg er klar for et nytt år, for det meste er bedre enn det gamle. Det er prosessene som tar på, ikke konklusjonene i seg selv. 2008 er året for å trekke konklusjoner. Eller avslutninger om du vil. Teater, skolen, ja.. Mye. Kanskje klarer jeg til og med å glede meg litt til helger der jeg kan gjøre hva jeg vil fordi jeg ikke har lekser, og å faktisk ikke ha med meg ting hjem, bare være ferdig med en arbeidsdag. Det blir uendelig deilig, men veldig uvant.
